AI · Field Notes
Ingen går tom for hjul-kreditter
Se på hvordan en organisasjon behandler AI, så ser du tegnet: de venter på å få utdelt en løsning, rasjonerer den som en kvote, bruker den opp, og går stille tilbake til den gamle måten å jobbe på. Tenk deg å gjøre det med hjulet.
Jeg ser det samme skje igjen og igjen, og jeg klarer fortsatt ikke helt å tro at det er ekte.
Et team bruker et år på å henge etter på AI. Noen av dem håpet i det stille at det bare skulle gå over. Så går det ikke over - det kommer, på ordentlig - og responsen er ikke å lære det. Den er å vente. Vente på at selskapet deler ut en løsning. Velg en modell for meg. Gi meg noen tokens. Og så, når tokenene er brukt opp, tilbake til den gamle måten å jobbe på som om ingenting hadde skjedd. Hest og kjerre, gjenopptatt.
Bli sittende med det et øyeblikk, for når du først ser det kan du ikke se det bort igjen. Se for deg samme oppførsel med et hvilket som helst annet verktøy som faktisk endret hvordan mennesker lever.
Tenk deg å gå tom for hjul-kreditter og dra lasset langs bakken igjen.
Se for deg at hjulet blir funnet opp, folk bruker det i noen uker, og så - beklager, tomt for hjul-kreditter denne måneden - trekker de på skuldrene og går tilbake til å dra lasset langs bakken. Se for deg at noen oppdager ilden, og det kommer en beskjed om at ild-budsjettet er brukt opp, så det er tilbake til rått kjøtt til neste kvartal. Sagt rett ut er det åpenbart vanvittig. Men det er nøyaktig slik et paradigmeskifte blir behandlet i det øyeblikket du fører det opp som «forbruksgode».
Det er tankefeilen, og den er hele greia. AI er ikke en kvotert forsyning du tærer på og går tom for og vender tilbake fra. Det er en ny måte å jobbe på. Du rasjonerer ikke hjulet. Du bygger om hele livet ditt rundt det og ser deg aldri tilbake. De som skjønner dette bruker ikke tokens - de har endret hvordan de jobber, og det finnes ingen mengde «tom for» som sender dem tilbake, fordi det ikke finnes noe tilbake å gå til.
Jeg kan ikke alltid si dette så rett ut som jeg vil, så jeg sier det her. Dette er et paradigmeskifte. Ikke en funksjon, ikke en budsjettlinje, ikke en kreditt du fyller på. Og akkurat nå ser vi en haug med smarte organisasjoner behandle hjulet som et leieobjekt og lure på hvorfor de sakker akterut for dem som rett og slett lærte seg å trille.
